Grovfôrgruppe ble vendepunktet

For omtrent 10 år siden starta NLR Nord-Trøndelag opp erfaringsgrupper på grovfôr, og Forberg samdrift meldte seg på den første gruppa. Dette framhever Hans Morten som et veiskille for grovfôrdyrkninga hos Forberg samdrift. Tidligere hadde de tatt to slåtter og brukt ca. ei uke på hver slått, brukt standard timoteibasert engfrøblanding og ikke hatt spesielt fokus på fôrkvaliteten. De fikk nok fôr, og kua melka bra, så da var det vel greit nok?

Sammenlignet fôrprøver

Vinteren etter første erfaringsgruppesesong møttes gruppa for å sammenligne fôrprøver. Det ble et vendepunkt for samdrifta. De så tydelig at de hadde stort potensial for bedre fôrkvalitet. Erfaringsgruppa gjorde samdrifta både mer bevisste på egen drift. De ble trigga til å gjøre ting bedre enn før for de visste at det kom folk og så på hvordan engene så ut hos dem, og de fikk mer faktakunnskap om grovfôrproduksjon. Denne kombinasjonen gjorde at de begynte å se på hva de kunne ha gjort bedre, og de så på flere parametere enn før.

«drøyt 1 000 FEm i snitt per dekar»

«Det vi lærd stæmt faktisk!»

Forberg samdrift var med i prosjektet Grovfôr 2020 og fikk beregna grovfôrkostnaden. De kom ut med en snittpris på grovfôr på 2,09 kr/FEm, som var under gjennomsnittet for Trøndelag som da var 2,23 kr/FEm. I dag ligger snittprisen ifølge NLR på ca. 3,5 kr/FEm, og samdrifta har ikke fått beregna ny grovfôrpris. Hans Morten Forberg mener at de har tatt flere grep etter Grovfôr 2020 som gjør at de i dag ligger lenger under gjennomsnittlig grovfôrpris. Grovfôr 2020 gjorde at de ble enda mer bevisst viktigheten av store avlinger av god kvalitet for grovfôrprisen og hva som påvirker grovfôrkostnaden. Nå observerer og ser de mye mer på engene og graset enn tidligere. Hans Morten tenker at mange bønder går litt for mye i sin egen boble og lener seg på gammel kunnskap. Forberg samdrift kom seg ut av den bobla via erfaringsgruppa og Grovfôr 2020.

Detter som en potetsekk etter begynnende skyting

Det var i 2015 det virkelig løsna. Da slo de tidligere enn før, basert på en kombinasjon av magefølelsen til Hans Morten og værmeldinga. De fikk et mye bedre fôr enn tidligere, mengden førsteslått var betraktelig mindre enn vanlig, men det tvang fram en tredjeslått og totalmengden ble som tidligere år med kun to slåtter. Dette året hadde maskinlaget kjøpt nytt utstyr så de fikk breispredt og raka graset og samdrifta kjøpte samtidig større finsnitter. Det gjorde at de fikk effektivisert førsteslåtten voldsomt, og gikk fra ca. ei drøy uke til ca. 2,5 dag på førsteslåtten. I tillegg gikk de fra å pakke plansiloen med traktor til 20 tonns gravemaskin (det fantes ikke hjullastere på Øya). Med bedre fôrkvalitet, noe mindre mengde, mindre fiberrikt fôr og bedre pakking var plansiloen ca. halvfull etter førsteslåtten kontra tidligere år. Ny finsnitter ble innkjøpt nettopp fordi de via erfaringsgruppe hadde blitt bevisstgjort viktigheten av effektivitet og hvor fort fôrkvaliteten faller etter begynnende skyting hos timotei.

Slapp å ta alle maskininvesteringene

Det at så mye skjedde akkurat i 2015 var at de hadde brukt noen år med tilbakemeldinger gjennom erfaringsgruppa til å sette seg mål, og i 2015 slo det inn med full effekt. Noe av grunnen til at de fikk resultater så kjapt mener Hans Morten skyldes at de er med i maskinring. De trengte ikke å ta alle kostnadene for investeringer i maskiner alene. De eier finsnitteren og to vogner selv, resten av høstelinja og rundballepressa som brukes på det arealet som ikke går inn i siloen eies av maskinlaget.

Raigras inn og husdyrgjødsel overalt

Før 2012 brukte de Spire surfôr normal og ikke noe raigras. En av de første tinga de gjorde etter de ble med i erfaringsgruppa var å bytte til Spire surfôr pluss 10. Ytterøya har godt klima og raigraset trives veldig godt og passer bedre i et treslåttssystem. I tillegg fikk de større fokus på å bruke husdyrgjødsel overalt. Dette kom først og fremst av at Hans Morten kom hjem med større og mer egna utstyr for husdyrgjødselspredning. De hadde tidligere kjørt kun med slangeutstyr, og da var det en del areal som fikk betraktelig mindre husdyrgjødsel enn resten. De har stripesprederutstyr både på slangespredning og tankvogna nå. Dette har gjort at de har gått over fra fullgjødsel til i stor grad ren nitrogen/svovel-gjødsel.

Aktivt vekstskifte

Samdrifta er også såkornprodusent, og de har et aktivt vekstskifte. Engene blir maks 4 år gamle, en del snues 3. elle 2. året også, om avlingsnivået er for dårlig. De har ett år med korn, tidlig seksradsbygg, som gjenlegget såes i. De ser stor forskjell på kvaliteten på gjenlegget etter at de gikk over til større tresker med dobbel så bredt skjærebord. Det blir mindre nedkjøring av halm og stubb som gir færre svartflekker uten gras og det blir færre kjørespor totalt. Treskinga skjer stort sett midt i august, og dette gjør også at graset får mulighet til gjenvekst.

«Engene blir maks 4 år gamle, en del snues 3. eller 2. året også, om avlingsnivået er for dårlig»

Poteten gikk hel igjennom

Forberg samdrift har vært ei høyytende besetning med året 2017 som det aller beste med 10 800 kg EKM i snitt. Endringen i fôrkvalitet etter sommeren 2015 ga ikke noe direkte utslag på ytelsen den vinteren, men de fikk to andre artige utslag. På den tida hadde de fortsatt oppfôring av okser i et eget fjøs, og den vinteren begynte oksene å vrake kraftfôret. De kunne halvere mengden kraftfôr og fortsatt var det bare så vidt det ble spist opp. Tilveksten var like god. De hadde truffet med fôrkvaliteten!

I roboten lå det igjen noen rare, hvite klumper etter spyling. Det viste seg å være potet. De brukte potet som en del av kraftfôrrasjonen til kua. Etter innføring av fôr med bedre fôrkvalitet gikk rett og slett poteten hel igjennom kua. Potet ble fjerna fra fôrseddelen og kraftfôrprosenten gikk ned fra 29 til 26 den vinteren. De siste åra har de vært ganske stabilt på 27 kg kraftfôr per 100 kg EKM.

Begynte å bruke gjødselplanen

De har alltid hatt gjødselplan, disse ble tidligere satt opp på egne gjødselplan-gruppemøter i regi av NLR. Hans Morten beskriver det slik: far og onklene satt opp gjødselplan på gjødselplankurset, satte den i permen og gjødsla etter arv. Etter at de begynte å sette opp gjødselplan med reelle avlingstall, med husdyrgjødsel over alt og fikk veieceller på gjødselsprederen går det nå ca. 1/3 mindre gjødsel enn det gjorde før 2015. Avlingene ligger i snitt på 1 000 FEm per dekar og har vært stabilt på det nivået de siste 8–10 åra (med unntak av noen værmessige kriseår). For å trygge seg på at graset får nok av alle næringsstoffer begynte de med full kjemisk mineralanalyse på en del av fôrprøvene, og disse viser god dekning av alle nødvendige næringsstoffene. De gode avlingstallene tyder jo også på at graset får riktig og nok næring.

Nytt effektiviseringsgrep i 2023

Før sesongen 2023 gikk de til innkjøp av to store vogner – det ga omtrent en dobling av kapasiteten per lass (fra ca. 12 til 25 m^³). Dette gjorde at innkjøring av gras ble betydelig effektivisert, og på mye av arealet kunne de ha en mann og traktor mindre i drift i slåtten. De var spent på om de klarte å få til like godt pakka silo med nye vogner, siden det var lett å få til tynne graslag med de gamle vognene. De er løsningsorienterte i Forberg samdrift og gikk fra å bruke vanlig gravemaskinskuffe til dyrkingsskuffer som de håpa skulle fordele graset bedre. Bildene fra siloen taler sitt tydelige språk, og de forteller at de aldri har hatt så lite fôrsvinn som i år – ca. ei trillebår i uka!

Friske dyr og god avdrått

Målet i fjøset er å ha friske dyr med god avdrått. Det får de stort sett til. De kunne gjerne tenkt seg litt høyere i ytelse per ku uten å øke på kraftfôr, men tiden vil vise om det lønner seg økonomisk og om de får det til. En utfordring de hadde i fjøset for noen år siden var melkefeber hos andregangskalvere og eldre kyr. Tidligere ble kyrne tatt inn i melkeavdelingen tre uker før kalving for opptrapping. Etter rådgivning fra Tine og NLR ble innslippet i melkeavdelingen utsatt til ei uke før kalving. I tillegg får sinkyrne bolus og mer sinkumineral enn tidligere. Sinkua fôres ikke spesielt hardt, men får timoteifrøhalm (Hans Morten er såfrødyrker av timotei) og fôrrester. Før de satte inn tiltak lå de på ca. 8 melkefebertilfeller i året. Nå har de ett til to så man kan helt klart si i at de har fått bukt på problemet.

Komme seg ut og se!

Lena og Hans Morten er enige om at det å komme seg vekk, få nye impulser og kunnskap er viktig. Hans Morten kom hjem igjen til Øya i 2012 etter jobb hos en landbruksentreprenør på Namdalseid og vært 2,5 år på Kongsgården på Bygdøy. Han tok over gården etter sin onkel i 2019.

Lena er fra Ytterøya og har jobba som fjøsmester i Forberg samdrift tidligere. Hun hadde lyst til å komme seg ut og fikk med seg fem år på Kongsgården før hun flyttet tilbake og kjøpte hjemgården til Hans Morten.

Hans Morten understreker hvor viktig det er at man får lov til å prøve ting ut når man kommer hjem med nye impulser og ideer. Hans Morten roser sin far og onkler for å ha latt han få lov til nettopp det. Og nå er det hans tur til å la Lena få den muligheten.